3. desember

Nå har jeg tatt bilde av min "julefavoritt" og det er en liten nisselysestake.  Den har jeg hatt så lenge jeg kan huske. Jeg lekte tilogmed med den da jeg var ganske liten på 1960-tallet (sikkert ikke så lurt...).

Den er gammel og slitt og en gang på 1980-tallet ble den dessverre knust da den falt i gulvet. Men siden jeg ikke kan tenke meg en jul uten den så ble den møysommelig limt sammen igjen samt at den fikk seg et nytt strøk med rødmaling - som nå har blitt avskallet igjen... Men det spiller altså ingen rolle - den må frem på pynt hvert eneste år likevel.  Den flyttet selvsagt til Italia sammen med meg for 3 år siden og den kommer nok til å fortsette å pynte opp i heimen så lenge den "henger sammen".

Papirdukker

Ja, det er utrolig hva man finner når en rydder. Kom plutselig over disse papirdukkene og da begynte jeg å mimre om "gamle dager". Papirdukker kom ofte som vedlegg til ukeblader. Der jeg bodde var det en fargehandler som solgte ark med forskjellige utgaver av dukkene. Jeg husker ennå den spennende lukten i butikken av alt fra maling til rengjøringsartikler og parfyme. Ja, vi kjøpte faktisk oppvaskmiddel i "løs vekt", vi hadde med flaske som ble fyllt opp i butikken.

Mine venninner og jeg slo nok ihjel mange timer med å klippe ut møbler og interiør fra ukeblader og dette brukte vi i leken med papirdukkene. (De måtte jo ha et sted å bo). Vet ikke om dagens små piker leker med sånt.

Det er nok mulig at disse papirdukkene her stammer fra min datters barndomstid på 70-tallet men utseende har ikke forandret seg så mye fra 50-tallet tror jeg. Kanskje snittet på klesdrakten. Iallefall synes jeg det er et hyggelig gjensyn.

Hilsen Storesøster.

Minnebøker - del 1

Jeg begynte på skolen i 1961 og fikk meg Minnebok i 1962. Kanskje var den en julegave, det kan jeg ikke huske. Men da var det om å gjøre å få flest mulig til å skrive "minner" i boken.

Minnebøkene gikk på omgang mellom oss i klassen, og videre utover i bygda, også. Vi byttet minnebøker, jeg lånte en minnebok med meg hjem, og hun lånte min med seg. Så skrev og tegnet vi så fint vi kunne.  Mange av "minnene" vi skrev var faste vers, vi hadde  en del å velge mellom. Vi måtte prøve å finne ett som ingen andre hadde skrevet i samme bok før oss. Det var stas hvis noen voksne også ville skrive. Neste dag byttet vi tilbake bøkene. Så var det å spørre noen nye om de ville skrive minner i boka.
Den tidens facebook?

Hilsen Brudeblogg

Populære sanger

Her kommer en liste over populære sanger på begynnelsen av 1960-tallet. Du kan klikke på linkene for å høre (og se) sangene. Kos deg med å ta steget 50 år tilbake i tid.

Stuck on you - Elvis Presley - 4/1960
Cathy’s clown - Everly Brothers - 4/1960
He’ll have to go - Jim Reeves - 6/1960
Apache - Shadows - 8/1960
Only the lonely - Roy Orbison - 9/1960

F.B.I - Shadows - 2/1961
Hello Mary Lou - Ricky Nelson - 6/1961
Kontiki - Shadows - 9/1961
Big bad John - Jimmy Dean - 11/1961
Happy birthday, sweet sixteen - Neil Sedaka - 12/1961

The young ones - Cliff Richard - 1/1962
The twist - Chubby Checker - 1/1962
Cryin’ in the rain - Everly Brothers - 1/1962
Can’t help falling in love - Elvis Presley - 2/1962
I can’t stop loving you - Ray Charles - 6/1962

Please please me - Beatles - 2/1963
Brown eyed handsome man - Buddy Holly - 3/1963
Lucky lips - Cliff Richard - 5/1963
She loves you - Beatles - 8/1963
I wanna be your man - The Rolling Stones - 12/1963

Kiss me quick - Elvis Presley - 1/1964
Stay - Hollies - 1/1964
No particular place to go - Chuck Berry - 6/1964
It’s all over now - The Rolling Stones - 7/1964
Oh pretty woman - Roy Orbison - 9/1964

Baby please don’t go - Them - 1/1965
It’s not unusual - Tom Jones - 3/1965
Times they are a-changin’ - Bob Dylan - 4/1965
Help - Beatles - 8/1965
(I can’t get no) Satisfaction - The Rolling Stones - 9/1965

Gøyalt leketøy fra 1960-tallet

Jeg ble født på slutten av femtitallet, og begynte på skolen i 1965. Landet var i startgropa på ei enorm velstandsutvikling, men den hadde knapt startet da jeg ble født. Det var knapt med penger, og det var ikke så mye å få kjøpt for dem heller. Dette gjaldt mer og mindre alle! Man laget alt selv, til og med lekene. Nå har jeg vært i skattekista mi og sett på handarbeidsbøkene mine. Mange av dem har jeg arvet etter svigermor. Jeg tviler på at jeg noensinne kommer til å lage noe av det, men jeg synes de absolutt har kulturhistorisk interesse. Til og med tittelen har noe historisk over seg; det er vel ingen som sier gøyalt lenger? Det blir like Donaldsk som saft-og-vann (sorry østlendinger, men der synes vi dere er komiske).Er det noen som har lyst på et mønster, kopierer jeg gjerne opp!

Dette innlegget har jeg fått lov å kopiere fra Bombalabla. (Klikk på linken for å komme til bloggen hennes.) Tusen takk for det. Morsomt at noen har tatt vare på sånne ting som dette. "Gøyalt" var det... ;-)

Minner fra 1960-tallet.

Den store nyheten i Norge i 1960 var at det ble åpnet for ordinære sendinger av fjernsyn. Man måtte gå til anskaffelse av dette nye vidundelige elektriske apparat, også kalt TV. Min far kjøpte, på avbetaling som var vanlig, et Grundig 23 tommers TV med dører slik at det kunne lukkes og se ut som et skap. Det var selvsagt i sort/hvitt. Det var et lite tilbud av sendinger så noen ganger ble det sendt gullfisker, men vi så på de med stor glede, for det var jo noe nytt som var kommet i stuen. Best husker jeg nok serien På tokt med Mathilde, med tre sjørøvere på leting etter den store Skatten. De fant nok skatten tilslutt. Men barnetv var jo bare mandag, onsdag og fredag på den tiden.

Men mest var vi jo ute og lekte etter skoletiden. Foruten fotball og gjemmespill var det populært med Død mann eller på Streken. Man kastet med datidens store 5 øres kobbermynter mot en strek. Den som kom nærmest vant og innkasserte alle mynter som var kastet å lå på bakken. Når man var Død mann gikk spillet ut på å komme nærmest streken, men kom man over var man "død". Eller vi laget "musikk" ved hjelp av Klikkerter. Noen trebiter som var skjært til så man kunne ha de mellom fingrene og slå de mot hverandre. "Klikke".Og  mye moro hadde vi med Kattepinn. Et hjemmelaget leketøy som var laget med stor tilfredshet. To spillere spilte mot hverandre hvor poeng ble regnet og husket i hodet. Klikk her for å lese om reglene i Kattepinn.

Men så kom der enda et elektrisk apparat i stuen. Grammofon! Der vi kunne spille såkalte 45 plater. Men pengebeholdningen var dårlig så til og begynne med hadde vi bare en plate: Return to sender med Elvis Presley. Siden kom det flere plater og det ble anskaffet en spolebåndopptaker. Da kunne man gjøre opptak både fra radio og plater. Det var nok datidens fildeling uten at vi kjente verken loven eller ordet.Min store lidenskap ble The Rolling Stones. Lånte plater og kopierte over på spolebåndopptakeren og hadde en "tape" (spole) på ca 1. time med Stonesmusikk. Å, det var tider. Min bror holdt seg til Elvis, men turde ikke gå å kjøpe den nyeste platen med han som het: One night with you. Jeg ble sendt avgårde og ekspeditrisen rødmet og sa at dessverre de var utsolgt.

Dette var jo i roligere tider, men jeg kom fra en såpass stor by at noen låste dørene. Det var ikke alarm og sikkerhetslås dengang. Neida, de brukte Patent. En anordning som ble satt i den ordinære dørlåsen. Så når Patenten sto i døren visste vi at der ikke var noen hjemme så vi slapp og banke på. Ja, banke på, for det var ikke alle som hadde ringeklokke.

Nå ble det også slutt på at jentene gikk i skjørt. De var gått over til bukser, sikkert til mødrenes fortvilelse.

Men jeg kan ikke huske at vi gutter var fortvilet . . . . .

Hilsen

Mimregubben.

                                             

                                                  Klikk på bildene for å gjøre dem større

Regler i Kattepinn

Tegn en startstrek og en ring med en diameter på en halv til en meter i passende avstand fra startstreken (ca 10. meter).

- Pinnen skal kastes fra startstreken og inn i ringen. Faller den ned inni ringen med X opp, får kasteren 50 poeng. Treffer den ikke ringen, er det nestemann sin tur.

- Hvis tegnet II, IV eller VI kommer opp, skal kasteren vippe pinnen opp med foten (derfor de spisse endene) og sparke den bort fra ringen så mange ganger som tegnet viser — to, fire eller seks ganger. Hvert forsøk på å vippe opp pinnen regnes som «en gang».

- Du kan slå pinnen om igjen så lenge du er inne i sirkelen. Hvis den treffer streken, får du bare halvparten så mange poeng (25) og det er nestemann sin tur. Hvis du ikke treffer sirkelen, så har du så mange forsøk på å slå den vekk som pinnen viser. Deretter gjetter du selv hvor mange skritt det er fra sirkelen til pinnen, og hvis nestemann klarer avstanden med akkurat de skrittene, får han like mange poeng som skritt. Hvis ikke får du de poengene, men det er nestemann sin tur til å spille.

Eller:

- Når en spiller er ferdig med sin «tur», skal motspilleren gjette hvor mange skritt eller hopp han trenger for å nå tilbake til ringen fra der kattepinnen ligger. Hvis han gjetter riktig, får han like mange poeng som det antall skritt eller hopp han har gjettet. (Hoppene eller skrittene må vare like lange, ellers er det juks.) Gjetter han feil, får han ingen poeng. Men uansett om han gjetter riktig eller ikke, er det hans tur til å kaste neste gang.

Eller:

- Du kan også bruke balltre istedenfor å vippe og sparke med foten. Du kan kaste kattepinnen ned utenfor sirkelen og få så mange forsøk på å slå den inn som pinnen viser, og så får du ti ganger så mange poeng som viser på kattepinnen når den ligger i sirkelen.

Fra Mimregubben