Den store nyheten i Norge i 1960 var at det ble åpnet for ordinære sendinger av fjernsyn. Man måtte gå til anskaffelse av dette nye vidundelige elektriske apparat, også kalt TV. Min far kjøpte, på avbetaling som var vanlig, et Grundig 23 tommers TV med dører slik at det kunne lukkes og se ut som et skap. Det var selvsagt i sort/hvitt. Det var et lite tilbud av sendinger så noen ganger ble det sendt gullfisker, men vi så på de med stor glede, for det var jo noe nytt som var kommet i stuen. Best husker jeg nok serien På tokt med Mathilde, med tre sjørøvere på leting etter den store Skatten. De fant nok skatten tilslutt. Men barnetv var jo bare mandag, onsdag og fredag på den tiden.Men mest var vi jo ute og lekte etter skoletiden. Foruten fotball og gjemmespill var det populært med Død mann eller på Streken. Man kastet med datidens store 5 øres kobbermynter mot en strek. Den som kom nærmest vant og innkasserte alle mynter som var kastet å lå på bakken. Når man var Død mann gikk spillet ut på å komme nærmest streken, men kom man over var man "død". Eller vi laget "musikk" ved hjelp av Klikkerter. Noen trebiter som var skjært til så man kunne ha de mellom fingrene og slå de mot hverandre. "Klikke".Og mye moro hadde vi med Kattepinn. Et hjemmelaget leketøy som var laget med stor tilfredshet. To spillere spilte mot hverandre hvor poeng ble regnet og husket i hodet. Klikk her for å lese om reglene i Kattepinn.
Men så kom der enda et elektrisk apparat i stuen. Grammofon! Der vi kunne spille såkalte 45 plater. Men pengebeholdningen var dårlig så til og begynne med hadde vi bare en plate: Return to sender med Elvis Presley. Siden kom det flere plater og det ble anskaffet en spolebåndopptaker. Da kunne man gjøre opptak både fra radio og plater. Det var nok datidens fildeling uten at vi kjente verken loven eller ordet.Min store lidenskap ble The Rolling Stones. Lånte plater og kopierte over på spolebåndopptakeren og hadde en "tape" (spole) på ca 1. time med Stonesmusikk. Å, det var tider. Min bror holdt seg til Elvis, men turde ikke gå å kjøpe den nyeste platen med han som het: One night with you. Jeg ble sendt avgårde og ekspeditrisen rødmet og sa at dessverre de var utsolgt.
Dette var jo i roligere tider, men jeg kom fra en såpass stor by at noen låste dørene. Det var ikke alarm og sikkerhetslås dengang. Neida, de brukte Patent. En anordning som ble satt i den ordinære dørlåsen. Så når Patenten sto i døren visste vi at der ikke var noen hjemme så vi slapp og banke på. Ja, banke på, for det var ikke alle som hadde ringeklokke.
Nå ble det også slutt på at jentene gikk i skjørt. De var gått over til bukser, sikkert til mødrenes fortvilelse.
Men jeg kan ikke huske at vi gutter var fortvilet . . . . .
Hilsen
Mimregubben.
Klikk på bildene for å gjøre dem større
